Hvilken oppløsning på strekkodeleser er nødvendig for et sorteringssystem med strekkodelesing

Oppløsning er utgangspunktet

Strekkodelesing i et sorteringssystem er ikke det samme som å skanne ett enkelt produkt ved en kasse i butikk. I et lager eller distribusjonssenter flyr pakker forbi lesere på hurtige transportbånd. Strekkodene på disse pakkene er heller ikke alltid perfekte. De kan være smurt, dårlig utskrevet, rynket eller delvis dekket av teip. Leseren har bare en brøkdel av et sekund på seg til å fange opp og dekode strekkoden før pakken beveger seg forbi synsfeltet. Hvis leseren ikke klarer å lese strekkoden, blir pakken sendt til en manuell sorteringsspor, og det senker hele hastigheten i strekkodebasert sorteringssystem. Oppløsning er grunnlaget som avgjør om slike lesinger skjer pålitelig eller ikke.

Hva oppløsning faktisk betyr for en strekkodeleser

Oppløsning i en strekkodeleser refererer til hvor små strekkodeelementer avbildningsenheten kan skille pålitelig fra hverandre. Den måles vanligvis i mil, der én mil tilsvarer én tusendel tomme. En leser med 5 mil oppløsning kan lese strekkoder der den smaleste streken er minst 5 mil bred. De fleste standardlogistikkstrekkodene bruker elementer på 10–15 mil, så en leser med 5 mil oppløsning håndterer dem behagelig. Forholdet mellom DPI (punkter per tomme) og mil-størrelse er enkelt: en sensor med høyere DPI fanger opp mer detalj, noe som betyr at den kan dekode mindre strekkoder og håndtere skadede eller lavkontraststrekkoder mer effektivt. Moderne lesermoduler bruker ofte CMOS-bilde-sensorer med oppløsninger som 640 × 480 piksler, noe som gir tilstrekkelig detaljnivå for det overveiende flertallet av logistikkapplikasjoner.

Tilpasse oppløsningen til ditt bruksområde

Den riktige oppløsningen avhenger av hva du scanner og hvor fort det beveger seg. For et sorteringssystem for strekkoder som håndterer standard fraktforsendelsesetiketter med strekkoder på 15–20 mil, er en scanner med 5 mil oppløsning mer enn tilstrekkelig. Hvis driften din involver svært små strekkoder på elektroniske komponenter eller legemiddelpakninger, der koder kan være så fine som 3 mil, trenger du en imager med høyere oppløsning. Det samme gjelder for koder som ofte er skadet eller dårlig utskrevet. En megapixel-sensor gir ca. 184 prosent høyere oppløsning enn imagere fra forrige generasjon, noe som utgjør en betydelig forskjell når kodene ikke er perfekte. Hastighet er en annen faktor. Når pakker beveger seg raskere, har scanneren mindre tid til å fange et rent bilde, så en sensor med høyere oppløsning kombinert med rask behandling gir deg større margin for feil.

vurderinger ved valg mellom 1D- og 2D-strekkoder

De fleste tradisjonelle sorteringssystemene ble bygget rundt 1D-strekkoder som Code 128 eller UPC. Men et stadig økende antall operasjoner overgår nå til 2D-koder som QR-koder og Data Matrix, fordi de kan pakke inn mer informasjon på et mindre areal. 2D-koder krever vanligvis høyere oppløsning for å dekodes pålitelig, siden de enkelte elementene er mindre. En skanner som leser 1D-koder perfekt, kan ha problemer med tette 2D-koder med mindre den har tilstrekkelig sensoroppløsning. Når du velger en skanner til et strekkodesorteringssystem, bør du tenke over hvilke typer strekkoder du må kunne lese – ikke bare i dag, men også om to eller tre år. Å investere i en skanner som håndterer både 1D- og 2D-koder med tilstrekkelig oppløsning sikrer fremtidssikringen til driften din.

Sensorkvalitet og prosesseringskraft

Oppløsning er avgjørende, men det er ikke hele historien. To skannere med samme DPI-verdi på papir kan oppføre seg veldig ulikt i virkeligheten. Sensor-kvalitet, belysning og behandlingsalgoritmer er alle viktige faktorer. De beste skannerne kombinerer en CMOS-sensor med høy oppløsning og intelligent bildebehandlingsteknologi som forbedrer kontrast, skarper kanter og fyller inn manglende deler av skadede koder. En rask mikroprosessor inne i skanneren kan dekode et bilde på millisekunder, noe som er avgjørende når pakker beveger seg med høy hastighet. Noen systemer bruker også flere skannere plassert i ulike vinkler, slik at minst én av dem alltid får et tydelig bilde av strekkoden uavhengig av pakkeorientering.

Testing og validering før full implementering

Uansett hva spesifikasjonsarket sier, er den eneste måten å vite om en skanner fungerer for ditt system for sortering ved strekkodelesing å teste den med dine faktiske produkter og strekkoder. Kjør en prøveparti pakker gjennom systemet og mål lesesatsen. Et godt sorteringssystem bør oppnå en lesesats på over 99 prosent. Hvis du får for mange «ingen lesning»-feil, kan problemet ligge i oppløsningen, men det kan også skyldes belysning, plassering av skanneren, transportbåndets hastighet eller etikettkvaliteten. Samarbeid med leverandøren av utstyret ditt for å kjøre feilsøking og foreta justeringer. Å få dette til rette før full implementering sparer en enorm mengde hodepine senere.